Da var jeg hjemme,
godt og vel fremme,
i det huset jeg kan bestemme,
men helga vil jeg nok ikke glemme...

Mitt siste skrik,
etter en ørefik,
hørtes slik,
at jeg vekket jesus' lik...

Der er ingen grenser,
får våre eksistenser,
sjelene vi renser,
mens vi går på WC og lenser...

Den gode kosen,
og den fine rosen,
var den lille dosen,
som fylte posen...

Mitt dyrebare maleri,
ble gitt bort i lotteri,
dette finner jeg meg ikke i,
nå går jeg på ski...

Atomfusjoner,
fra tvilsomme nasjoner,
kan skape frustrasjoner,
blant de mange millioner...

Den syrlige pianist,
tok frem en kvist,
vepsen skulle bare visst,
at den skulle få sitt "takk for sist"...

Det er en tradisjon,
å spille baryton,
det høres fra Nilsens grammofon,
i røret på min telefon...

Min allergi,
er en mani,
som er fri,
og kommet for å bli...

Mitt lille skap,
er som et gap,
med mye skrap,
en ufin rap...

Gule ender,
vrir og vender,
mottar og sender,
bøyer og bender...

De gale og dumme,
har knapper i sin lomme,
ellers er de tomme,
der er mye plass å romme...

Kokken har rett,
det er ikke lett,
å tørke et brett,
når det er fylt med fett...

Min sjette sans,
ja mitt ekstravagans,
tar en dans,
på en rosenkrans...

Min totale vurdering,
er mindre urinering,
i fullstendig distrahering,
av all slags addering...

Bak en fasade,
er en nomade,
han spiser sjokolade,
mens han fikser badet...

I min grønne,
stygge lille rønne
ligger en bønne,
inni en tønne...

Huset var blått,
det skinte så smått,
nå er det grått,
det har ny maling fått...

Min gamle venn,
som vant et renn,
mot 100 menn,
her er din penn...

Det er et lik,
av en gammel frik,
han var veldig rik,
og en gretten snik...

I ett lite sekund,
etter en blund,
er jorda rund,
en liten stund...

Visdom

I styrke og glede,
i håpløshet og vrede,
har jeg kraft til å lede,
nåtidens slede...

Trøtt!

Jammen er jeg trøtt,
det er jeg jo støtt,
jeg ser snart rødt,
ikke særlig søtt...